Økonomistyring i krisetider

Økonomistyring i krisetider

Koronaviruset fører til usikkerhet og kan få konsekvenser for mange virksomheter. Flere selskaper har opplevd at inntektsgrunnlaget har falt bort. I en slik situasjon er det viktig å få kontroll over økonomien og likviditeten til selskapet. Experto Credite ønsker å gi informasjon om hva som er spesielt viktig å fokusere på i økonomistyringen i tiden som kommer.

Selskapets finansielle stilling

I en krise er det viktig å ha kontroll på selskapets finansielle stilling. Dette krever et ajourført regnskap, slik at det kan brukes til styringsinformasjon. Et oppdatert regnskap som kan ta ut korrekte regnskapsrapporter er særlig viktig for de som må gå i dialog med banken eller andre kreditorer, eller presentere rapporter for styret.

Vær spesielt oppmerksom på følgende vurderinger ved regnskapsrapportering:

Vurdere nedskrivningsbehov: Anleggsmidler skal nedskrives dersom virkelig verdi er lavere enn bokført verdi av anleggsmidlet, og verdifallet ikke er forventet å være forbigående. Mange selskaper er nå rammet av svikt i etterspørsel og lavere inntjening. Har man ikke inntjening på sine investeringer og de ikke blir brukt på grunn av stopp i aktivitet og etterspørsel, kan det bli behov for nedskrivninger. Verdien av plasseringer i aksjer eller andre verdipapirfond blir straks påvirket når børsen stuper for foretak som verdsetter postene til virkelig verdi.

Avsetning til tap: Kundefordringer og andre fordringer kan ha økt risiko for tap nå. Det blir viktig å følge opp kundefordringer for å ha kontroll på at forventede innbetalinger kommer når de skal.

Ukurans på varelager: Redusert aktivitet i samfunnet vil føre til redusert omsetningen i varehandelen. Selskaper kan bli sittende med varelager som kan bli vanskelig å selge. Det kan kreve økt avsetning for ukurans i regnskapet.

Utvikling i markedet som følge av koronaviruset, er å anse som en hendelse etter balansedagen uten regnskapsmessig konsekvens for årsregnskapet 2019. Likevel kan det være forhold som kan være av en slik betydning at det kan påvirke regnskapsbrukernes evne til å foreta korrekte vurderinger og beslutninger. I slike tilfeller må det gis noteopplysninger om forholdet. Det kan være snakk om verdifall på anleggsmidler, fremtidig behov for avsetning til tap på fordringer, varer som viser seg vanskelig å få solgt, eller andre tap som nå har oppstått og vurdering knyttet til forutsetning om fortsatt drift. Konsekvenser av koronaviruset kan også kreve mer omtale av styret i årsberetningen (eller i note hvis det ikke avgis årsberetning).

Få oversikt over kostnadene

Selskapet bør få oversikt over alle faste og variable kostnader, og om mulig forsøke å justere disse. Det kan være at man bør gå i dialog med viktige leverandører. Faste kostnader som lønn, husleie, leasing og IT-lisenser er ofte virksomhetskritiske. Det kan imidlertid bli behov for å permittere ansatte. Variable kostnader er som regel enklere å kutte på kort sikt gjennom å utsette innkjøp av varer og tjenester, eller si opp kortsiktige avtaler. Selskap som har varelager bør få kontroll på dette, gjennom å bruke og redusere varelageret, og unngå å fylle opp med nye innkjøp. 

Utarbeide likviditetsprognose

I krisetider blir fokus på likviditetsstyring viktig. Når inntektsgrunnlaget svikter, og innbetaling fra kunder blir mer usikre vil en likviditetsprognose gi god styringsinformasjon og gi grunnlag for prioriteringer. Tilsynelatende solide bedrifter kan gå konkurs dersom soliditeten ligger i eiendeler som ikke raskt kan omgjøres til likvide midler til å betjene løpende forpliktelser. For banker og andre kreditorer vil en likviditetsprognose være et viktig beslutningsgrunnlag for utstedelse av ny kreditt eller betalingsutsettelser.

Experto Credite har et likviditetsstyringsverktøy som raskt og enkelt lager likviditetsprognose for de neste 12 månedene. Simuleringen er basert på siste 12 måneders regnskapsdata. Prognosen kan løpende justeres for kjente fremtidige endringer for å få en så realistisk prognose som mulig. Dersom dette kan være interessant for din bedrift, ta kontakt med oss så hjelper vi deg gjerne.

Gå tidlig i dialog med banken og andre kreditorer

Tidlig dialog skaper tillit mellom selskapet og kreditorene. Mangel på informasjon skaper usikkerhet, og usikkerhet øker risikoen for kreditorene. Om selskapet kan vise til oppdaterte regnskaper og likviditetsbudsjett og forslag til betalingsplaner vil dette trolig styrke forholdet til kreditorene.

Fastsett viktige styringsparametere (KPIer) 

Det anbefales å gjennomgå hvilken informasjon som er viktig for å styre virksomheten. For produksjonsbedrifter vil f.eks. ordreinngang, ordrereserve og tilgang på råvarer/varer/innsatsfaktorer være avgjørende. For tjenesteytende selskaper er produksjon og fremdrift viktig. Det er spesielt viktig å ha oversikt over nå som mange ansatte har hjemmekontor, og i mange tilfeller kombinerer dette med barnepass. Løpende overvåkning av produksjon og fremdrift på prosjekter gjennom ajourholdt timeføring vil være viktig styringsinformasjon for ledelsen.

Vurdere om utbytte er forsvarlig

Styret i aksjeselskaper er ansvarlige for løpende å vurdere om selskapet har en forsvarlig egenkapital og likviditet ut ifra risikoen ved og omfanget av virksomheten. Det som for litt siden var et uproblematisk vedtak om forslag til utbytte kan ha endret seg dramatisk, og styret må her være seg sitt ansvar bevisst.

Hvis det antas at egenkapital er lavere enn forsvarlig, må styret straks redegjøre for selskapets stilling og foreslå tiltak som vil gi selskapet en forsvarlig egenkapital. Mulige tiltak er kapitalforhøyelse eller tiltak for å redusere kostnadsnivået.

Dersom dere har spørsmål eller ønsker råd, ta gjerne kontakt med oss. Experto Credite er mer enn bare en leverandør av regnskapstjenester. Vi er et økonomihus med rådgivere og prosjektledere som har bred erfaring innen en rekke bransjer og fagområder. Om ønskelig kan vi bistå med analyser, likviditetsprognoser eller forslag til KPIer for ditt selskap.

Arbeidsgivers behandling av tips

Arbeidsgivers behandling av tips

Skattedirektoratet har fra begynnelsen av 2019 lagt fram et forslag som går ut på at arbeidsgivere må behandle tips på samme måte som med ordinær lønn. Det betyr at arbeidsgivere er pålagt å innrapportere, forta forskuddstrekk og betale arbeidsgiveravgift av tips som den ansatte mottar i arbeidstiden. Tips blir nå lagt inn i grunnlaget for feriepenger og pensjonsinnbetalinger som med vanlig lønn.

Kort om tips

Tips som ansatte mottar fra arbeidsgiver og kunder må oppgis. Det gjelder uansett om hvordan utbetalingen av tips skjer. Arbeidsgiveren må holde oversikt over hva ansatte har fått utbetalt i tips og fordelingen mellom ansatte.

Informasjon som må oppgis

Beløp X antall kroner i brutto
Type lønn eller ytelse Tips eller kontantytelse
Trekkpliktig Ja
Grunnlag for Arbeidsgiveravgift

Ja, med noen få unntak når inntektsmottakeren:

– Er omfattet av trygdelovgivning i et annet land i hendhold til en
sosialkonvensjon eller EØS – avtalen.

– Er en utenlandsk arbeidstaker som ikke er medlem av
folketrygden og som arbeider på norsk kontinentalsokkel eller i
norsk territorialfarvann.

Skatte og avgiftsregel

Hvis aktuelt

– Særskilt fradrag for sjøfolk

– Inntektsmottakere som omfattes av svalbardskatteloven

Tilleggsinformasjon

Oppgi landkode om ytelsen er opptjent i utlandet.

Når skal det rapporteres

Oppgi ytelsen den kalendermåneden du har utbetalt beløpet

 

Hvordan påvirker dette arbeidsgiver?

Arbeidsgivere må lønnsinnberette tips som arbeidstakeren mottar i arbeidstiden. Dette må innberettes og behandles som lønn. Dette gjelder både tips mottatt på bankkort, kredittkort og kontanter. Tips mottatt på bank – og kredittkort er lett å få oversikt over, men kontanter er det foreløpig ingen god rutine på hvordan arbeidsgiver kan få en god oversikt over dette. Straff for ikke å innberette tips er fortsatt ukjent, men vi kan tenke oss at straffen blir betydelig da dette er unnlatelse av skattepliktig inntekt. Den letteste måten for arbeidsgivere å få oversikt over tips er å ta kontroll over tips som ansatte mottar, registrere dette i kassasystemet, og utbetale dette som lønn gjennom klare retningslinjer.

 

Konsekvenser av skatteforslaget

I bransjer hvor ansatte kan få tips for å yte god service er det allerede små marginer. Skatteforslaget kan medføre dårligere rekruttering til slike bransjer da mye av tips vil gå til administrasjonskostnader og inntekt til staten. Skulle det bli mindre tips til ansatte på grunn av skatteleggingen, kan det trulig bli kompensert med dyrere priser. Både NHO og NHO reiseliv mener « forslaget gir økte administrative byrder og ber om utsettelse». Arbeidsgivere etterlyser også en bedre løsning på den praktiske gjennomføringen av arbeidsgivers behandling av tips.

  

Kilder: https://www.skatteetaten.no/contentassets/16abe5e3ba8a4e4a81defb61a6e89889/horingsnotat.pdf 
Sitat:https://www.nhoreiseliv.no/vi-mener/tips-iserveringsbransjen/nyhet/2018/innrapportering-av-tips/ 

 

Nye regler for beregning av sykepenger for 2019

Nye regler for beregning av sykepenger for 2019

Hovedregelen for beregning av sykepenger vil endres fra 1. januar. Nå er det slik, at inntekten de tre siste kalendermånedene før den ansatte ble syk skal brukes som utgangspunkt. Dette påvirker både i og utenfor arbeidsgiverperioden. Det vil dermed berøre alle som jobber med sykepenger. Alle arbeidsgivere må også etter 1.januar 2019 forholde seg til digital rapportering, da det ikke lenger vil være mulig å sende inn inntektsmeldingen på papir.

 Hva er sykepenger?

Sykepenger skal erstatte arbeidsinntekt når du ikke kan jobbe på grunn av sykdom eller skade. Sykepengene skal i størst mulig grad tilsvare den inntekten som forsvinner i sykeperioden, og reglene tar dermed høyde for ulike variasjoner i inntekt og arbeidstid for alle ulike grupper av arbeidstakere.

Hovedregel

I det nye regelverket blir dette hovedregelen for beregning:

  • Arbeidsgiver skal fastsette grunnlaget for ytelsen til en månedsinntekt
  • Månedsinntekten skal som hovedregel fastsettes ut ifra et gjennomsnitt av inntekten som er rapportert til a-ordningen i de siste 3 kalendermånedene fra første sykedag.
  • Gjelder også for arbeidstakere med skiftende arbeidsperioder eller inntekter

Endringene

De nye reglene medfører at fastsetting av sykepenger skal beregnes på bakgrunn av inntekten de siste tre kalendermånedene før den ansatte ble syk. Den nye beregningsperioden vil gjelde for alle arbeidstakere:

  • Fast arbeidstid og timelønn
  • Fast arbeidstid og månedslønn
  • Arbeidsforhold med skiftende arbeidsperioder eller inntekter

 Unntak

Det er noen unntak fra hovedregelen som er viktig for deg som arbeidsgiver å vite når du skal beregne grunnlaget til arbeidstakeren.

  • Hvis arbeidsforholdet er kortere enn 3 måneder hvor det ikke er rapportert inn inntekt til a-ordningen for tre hele kalendermåneder, skal det kortere arbeidsforholdet legges til grunn.
  • Hvis arbeidstakeren har fått en permanent lønnsendring i eller etter beregningsperioden skal tidsrommet etter lønnsendringen danne grunnlaget for beregningen.
  • Hvis arbeidstakeren har hatt lovlig fravær uten lønn i beregningsperioden, skal du bruke den inntekten som arbeidstakeren ville ordinært opptjent de dagene. Vanligvis vil slike fravær være permisjon uten lønn eller ferie uten lønn.

Tillegg

Tillegg for ubekvem arbeidstid og ulempetillegg for spesielle arbeidsforhold skal fortsatt medregnes. Etter de nye reglene skal du også ta med godtgjørelse for 1 og 17.mai og andre bevegelige helligdager som arbeidstakeren opparbeider seg som et tillegg per arbeidstime.

Inntektsmelding

Fra 1.januar 2019 må også arbeidsgiver sende inn digital inntektsmelding for å gi opplysninger om arbeidstakere som skal ha sykepenger, foreldrepenger, svangerskapspenger, omsorgspenger, pleiepenger og opplæringspenger. Det vil ikke lenger være mulig å bruke papirskjemaet etter 1. januar 2019, men arbeidstakere som har første fraværsdag i 2018 kan fortsatt bruke papirskjemaet (gamle beregningsregler).

Utsatt innsending av inntektsmeldingen

Om arbeidsgiver utsetter å sende inntektsmeldingen, vil ikke NAV kunne starte behandlingen av inntektsmeldingen før de har mottatt dette digitalt. Dette vil føre til at saksbehandlingen vil stoppe opp, og da med risiko for at både for arbeidsgiver og den ansatte ikke mottar utbetalinger fra NAV.

 

Hovedkilde: https://www.nav.no/no/Bedrift/Oppfolging/Sykmeldt+arbeidstaker/Sykepenger/beregningsregler-for-sykepenger-fra-2019

https://www.nav.no/no/Bedrift/Tjenester+og+skjemaer/NAV-+og+Altinn-tjenester/digital#chapter-1

Insp:

https://www.visma.no/blogg/beregning-av-sykepenger/ ,

https://www.pbl.no/aktuelt/tilskudd-og-barnehagedrift/sykefravar/nye-regler-for-beregning-av-sykepenger-fra-nyttar/

https://www.sticos.no/fagstoff/sykepenger-slik-blir-du-forberedt-til-digital-inntektsmelding

Endringer i diettsatser

Endringer i diettsatser

I statsbudsjettet for 2019 vil regjeringen innføre egne skattefrie satser for diettgodtgjørelse på reiser uten overnatting. De nye regulativene i diettgodtgjørelsen vil medføre økte kostnader ved reise med diettgodtgjørelse.

Bakgrunnen for forslaget er at regjeringen mener at endringen vil gi en forutsigbarhet og skal virke forenklende for skatteetaten og for arbeidsgivere og arbeidstakere som ikke følger satsene i statens reiseavtaler. Regjeringen mener også at satsene for diettgodtgjørelse var forholdsvis høyere enn det som er rimelig når det gjelder mat på reise.

 

Ingen endring i skattereglene

Skattemyndighetene har ikke gitt noe indikasjon om det kommer endringer i skatteleggingen av diettgodtgjørelsen gjennom statens særavtaler. Dette betyr at vi må legge både de gjeldende skattereglene og de nye skattefrie satsene for diettgodtgjørelse til grunn. Dette betyr at diettgodtgjørelsen må splittes i en trekkpliktig -og en trekkfri del.

 

Skattefri satser uten overnatting

Tidligere har det vært slik at arbeidstakere som har fått dekt kostdekning på dagreiser uten overnatting vil få utbetalt etter statens sats skattefritt. I forslaget for statsbudsjettet har regjeringen foreslått at dagsreiser innenlands fra 6 til og med 12 timer kan få ny sats på 200 kroner. Dette er en reduksjon på om lag 100kroner i forhold til statens satser som pr i dag er 297 kroner. For reiser over 12 timer uten overnatting settes til en ny sats på 400 kroner pr døgn. Dette er en reduksjon på om lag 150 kroner i forhold til statens satser som pr i dag er på 552 kroner.

 

Reisetid uten overnatting

Statens sats 2018

Forslag skattefri sats 2019

6 – 12 timer

297

200

Over 12 timer

552

400

 

De nye endringene kan medføre ekstra kostnader, fordi arbeidsgiverne må splitte godtgjørelsen i en skattepliktig – og en trekkfri del. Dette er nok kjent fra tidligere da arbeidsgiverne allerede splitter dette med bilgodtgjørelse og diettgodtgjørelse med overnatting.

 

Hovedkilde:

Statsbudsjettet

Om endringen, prop.86 LS(2017/2018) Kap2.4.4  https://www.statsbudsjettet.no/upload/Revidert_2018/dokumenter/pdf/prop86.pdf

Om sats, se Prop. 1 LS (2018/2019) kapittel 5.1.4

https://www.statsbudsjettet.no/upload/Statsbudsjett_2019/dokumenter/pdf/skatt.pdf

Inspirasjon:

https://www.sticos.no/fagstoff/statsbudsjettet-2019-naa-kan-det-bli-enda-flere-diettsatser

https://www.infotjenester.no/artikler/syvende-endring-i-diettreglene-paa-ett-aar/

https://www.nito.no/aktuelt/2018/10/statsbudsjett-2019/

Nye regler for naturalytelser

Nye regler for naturalytelser

I en prinsipputtalelse den 15.november fra skattedirektoratet kom det viktige avklaringer om hvilke rabatter og naturalytelser som skal skattlegges, og hvordan dette påvirker arbeidsgiver- og arbeidstaker. Forslaget skal tre i kraft 1.januar 2019, men endringer kan forekomme.

Naturalytelser i arbeidsforholdet

Naturalytelser eller frynsegoder er i et arbeidsforhold enhver ytelse i annet enn kontanter, sjekker og lignende betalingsmidler. Dette kan være ytelser som f.eks. tjenester, aksjer, varer, rentefordel ved rimelige lån, fri bil, mobil/internett, fri kost & losji, personlig medlemskap på treningssenter eller andre goder. Det finnes også skattefrie frynsegoder som f.eks. gaver, personalrabatt, bedriftshytte og overtidsmat for å nevne noen. Naturalytelser i arbeidsforhold er i utgangspunktet skattepliktig for mottaker og utløser innrapportering, trekk – og arbeidergiveravgift for arbeidsgiver. Naturalytelser finnes i alle deler av arbeidslivet, og skattereglene på området er omfattende. Regelverket er derfor av stor betydning for alle.

Endringene

  • Klarere grense for hvilke rabatter som har tilknytning til arbeidsforholdet
  • Klarere avgrensning av hvem som er forretningspartner
  • Klargjøring av at arbeidsgiver har rapporteringsansvaret for skattepliktige ytelser via forretningspartnere og plikt til å foreta forskuddstrekk og beregne arbeidsgiveravgift
  • Utsatt rapporteringsfrist for skattepliktige ytelser via forretningspartnere
  • Klarere og mer ensartede regler for verdsetting
  • Klarere rammer for skattefrie personalrabatter

Personalrabatter

Personalrabatter har fått endringer i den årlige beløpsgrensen. Det er vedtatt nye regler som innebærer at rabatt som gis fra arbeidsgiveren til arbeidstaker ved kjøp av tjenester og varer som omsettes i virksomheten ikke kan overstige 50 % av omsetningsprisen av salget til forbruker, og den årlige beløpsgrensen som er foreslått er kr 7000. Sammenligningsgrunnlaget vil være hva kunder flest ville oppnå, og rabatter utover dette vil være en fordel for arbeidstakeren. Dette gjelder også varer og tjenester fra leverandør, og kunder forutsatt at de varene eller tjenestene er i bruk i arbeidsgivers virksomhet.

Eksempel:

Hvis en arbeidstaker i en sportsforretning kjøper en sykkel med omsetningsverdi på kr 20 000 og får 50 prosent personalrabatt, oppnår han en rabatt verdt 10 000 kroner. Av dette vil 7000 kroner være skattefri rabatt, mens de overstigende kr 3000 utgjøre en skattepliktig fordel som må innrapporteres. Hvis arbeidstakeren kjøper andre varer fra sin arbeidsgiver i samme kalenderår vil all personalrabatt være skattepliktig fra første krone.

Rapportering

De nye reglene for rapportering innebærer en betydelig innstramming for arbeidsgiveren, og arbeidsgivers rapporteringsansvar blir utvidet. Arbeidsgiver har nå ansvaret for innberetning, rapportering, betaling av arbeidsgiveravgift av alle skattepliktige fordeler som den ansatte mottar gjennom arbeidsforholdet og tredjemenn(forretningspartner). Det som er nytt for arbeidsgiveren er presisering av arbeidsgivers ansvar for lønnsinnberetning og beregning av arbeidsgiveravgift for fordeler mottatt fra tredjepart.  Reglene innebærer at arbeidsgivere som tilbyr sine ansatte personalrabatter må få på plass systemer og rutiner som sørger for å holde oversikt over hvilke rabatter den enkelte ansatte har fått i løpet av et kalenderår, slik at de kan innrapportere evt. skattepliktige rabatter.

Vi kan fordele ansvaret inn i to

  1. Fordeler ansatte mottar fra forretningspartnere
  2. Hvor arbeidsgiver har ytt noe for at ansatte skal få en fordel.

Skattedirektoratet har vedlagt skatteplikt og rapporteringsplikt. Det skal gjelde for alle rabatter som ansatte får fra arbeidsgivers forretningspartnere. Forretningspartnere omfatter alle parter vedrørende arbeidsgiver hvor det er inngått avtale om kjøp eller salg av varer og tjenester. Dette gjelder også kjøp fra tredjemann hvor ansatte kjøper noe gjennom arbeidsgiveren og får dette refundert av arbeidsgiveren.

Eksempel på kjøp fra tredjemenn:

Arbeidstaker har kjøpt en flybillett gjennom arbeidsgiver som arbeidstaker får refundert. Arbeidsgiver har bonuspoeng som arbeidstakeren får bruke privat. Dette da en fordel som arbeidsgiveren må innrapportere.

Rabatter som ansatte får gjennom ansettelsesforholdet hvor arbeidsgiveren har ytt noe for at de ansatte skal få en fordel vil være rapporteringspliktig, men ikke visst rabatten bare er videreformidlet.

Skattedirektoratet arbeider nå med en utarbeidelse av de nye reglene som skal gi mer konkret informasjon om det praktiske rundt dette. Vi vil oppdatere dette når skatteetaten er ferdig med artikkelen.   

Kilde: https://www.skatteetaten.no/rettskilder/type/uttalelser/prinsipputtalelser/nye-regler-om-rabatter-i-arbeidsforhold-og-arbeidsgiverforpliktelser-gjeldende-for-inntektsaret-2019/